HANDIKAPPET - VILLE DU DATET MEG (HEELS AND WHEELS)
Hjem Add Om meg Kontakt

2

HANDIKAPPET - VILLE DU DATET MEG

For noen uker siden leste jeg en oppsiktsvekkende artikkel på VG-nett. Artikkelen handlet om en ung funksjonshemmet mann. Denne unge mannen valgte å betale for seksuelle tjenester fordi han opplevde at ingen partnere taklet handikappet hans. Folk ble rett og slett skremt av hans handikap. Han ønsket å føle omsorg og ikke minst få tilfredsstilt sine seksuelle behov. En mann eller dame har like store behov for kjærlighet, enten han går eller ruller. Det gjorde vondt å lese om hans vonde opplevelser fra dating-verdenen. Hvorfor er det slik at handikappede blir avvist av potensielle partnere? Jeg tenkte å skrive litt mer om det.

Jeg har selv vært rullestolbruker i femten år. Min situasjon er spesiell fordi jeg kan gå på egne ben også. Rullestolen fungerer som en avlastning. Mitt handikap er ganske usynlig. Når jeg går korte distanser på egne ben, kan det være vanskelig å se at jeg har en alvorlig sykdom. Jeg har opplevd å få oppmerksomhet av menn når jeg kommer gående, og få avvisende kroppsuttrykk rundt neste sving når jeg kommer kjørende i rullestolen min. I dating-verdenen har jeg opplevd at menn viser romantisk interesse, om jeg skal si det slik, men at interessen raskt dabber av når de finner ut av mitt skjulte handikap. Jeg ønsker alltid å være hundre prosent åpen om min situasjon, på tross av at jeg faktisk kunne spilt frisk i lange tider før jeg avdekket min mørke side. Jeg er meg, og det forventer jeg at alle og en hver aksepterer. Alle bør bli akseptert som den unike personen de er. Avvisning var noe jeg ble svært såret av da jeg var yngre og mer umoden. I dag klarer jeg å se de dypere aspektene av situasjonen og jeg er tryggere på meg selv. Jeg tenker for eksempel at sykdommen og handikappet mitt er med på å sortere ut de menneskene som virkelig ønsker å bli kjent med meg som menneske.

Naturen har muligens utviklet mennesker og dyr til å søke etter et idivid som blant annet utstråler fysisk styrke og skjønnhet. Dersom man har nådd det stadiet i livet hvor man skal etablere seg, ser man etter en partner som skal følge deg gjennom livet, hjelpe til med å sette barn til verden, og danne en solid og trygt hjem. Et menneske med nedsatt funksjonsevne kan ha utfordringer med å oppfylle noen av disse kriteriene. Men det er absolutt ikke umulig. Problemet er at samfunnet har dannet seg et bilde av at det er umulig.  En funksjonshemmet person kan være i et parforhold. Jeg velger å tro at mange mennesker automatisk setter i gang instinktive prosesser i kroppen, som gjør at et såkalt "fysisk svakt" menneske ikke blir den utkårede i første omgang. Selvfølgelig er det ikke alltid slik. Takk og pris for det. Men jeg tenker at det er viktig faktor.

"Alle bør bli akseptert som den unike personen de er"

En annen viktig faktor er normer. I samfunnet er det stort fokus på perfeksjon og leve etter et visst mønster. Vi skal se slik ut, og gjøre slik, bo slik og snakke slik. Et handikappet menneske må ofte ufrivillig leve utenfor disse normene. Samfunnet har ikke stort innsyn i livet til denne gruppen mennesker. Handikappede lever ofte litt i skyggen. Negativiteten som følger med sykdom og handikap er ofte veldig tabubelagt. I sosiale settinger blir man ikke satt i et godt lys ved å fokusere på de emnene som skaper negativ stemning, og det er jo forståelig. Det fører med seg en uønsket type oppmerksomhet når man trekker opp tabukortet foran venner og kjente. Et menneske tenker ofte for mye på hva andre tenker om seg selv, og det er naturligvis få som ønsker å få et negativt stempel. En handikappet person trekker ofte til seg oppmerksomhet. Kanskje det som vil kategoriseres som negativ oppmerksomhet, dessverre. Det er ingen tvil om at det å skulle date en handikappet person fører med seg ekstra oppmerksomhet. Jeg velger faktisk å gå så langt å si at noen funksjonsfriske føler en skam over å skulle date en funksjonshemmet. Alle og en hver vil vel imponere venner og familie med det tilnærmede perfekte? En funksjonshemmet person vil dessverre defineres som "uperfekt". Eksempler på denne "uperfeksjonen" er, mangel på perfekt kropp, rullestolene er lite diskret og ofte kan den funksjonshemmedes utseende være preget av den uheldige situasjonen vedkommende lever i. Kanskje har den funksjonshemmede med seg medisinsk utstyr og det kan virke skremmende for utenforstående? Men hva slags betydning har egentlig disse detaljene for et sunt og langt parforhold? Jeg kan faktisks ikke se for meg noe mer "hot" enn en mann som tør å date akkurat den personen han ønsker, og ikke lar seg skremme eller påvirke av normene som samfunnet har skapt. Hvorfor har vi egentlig skapt disse levereglene når vi lever i et sivilisert samfunn? Vi er vel ikke akkurat i starten av evolusjonsutviklingen? Vi trenger ikke bare de fysisk sterke, gjør vi? Jeg velger å tro at vi har nådd et punkt i menneskeutviklingen hvor vi trenger et bredere spekter av mennesker. Så, hvorfor er det flaut å date eller gifte seg  med en funksjonshemmet person? Jeg ville heller sagt at personer, som velger å åpne livet sitt til noe  utfordrende og annerledes, er sterke og flotte mennesker som burde være til stor inspirasjon. Finnes det noe sterkere i naturen enn skikkelser som velger å gå mot strømmen eller utforske det fremmede? Men det er ingen tvil om at det er en stor utfordring å være i et forhold når det er funksjonsnedsettelse med i bildet. Likevel, tror du ikke at et menneske med en konstruktiv tankegang, en god dose livserfaring og evnen til å tenke positivt i de fleste situasjoner, har egenskaper som er gull verdt i et forhold? Svaret mitt er, ja.

Føler funksjonsfriske en skam over å skulle date en handikappet person?

Overlevelsesinstinkt er en av grunnene til at det utviklet seg sivilisert liv på jorden. Dette instinktet er mer enn godt nok intakt hos et handikappet menneske. Du kan tenke at det mest attraktive mennesket er en person med den flotteste kroppen og en sosial kalender fylt til bristepunktet. Men er et menneske sterkt uten mental styrke? Du kan gå på date med den vakreste, raskeste og fysisk sterkeste skapningen du noen sinne har møtt, men oppleve at vedkommende mangler livserfaring, positivt tankesett og evnen til å sette livets hendelser i perspektiv. Det konstante jaget etter å delta på de sosialt viktige tingene, og tidsklemma, kan slite ned selv de sterkeste forhold. Forhold skranter fordi i livet er det flest hverdager, og uten evnen til å se hverdagslykken vil livet bli et nederlag. Samlivet henger i en tynn tråd uten å kunne se verdien i de små øyeblikkene. Vi må selv danne de fine øyeblikkene, fordi øyeblikkene kommer ikke til oss automatisk. Du tenker kanskje at det ikke eksisterer et samliv med en person som er lam eller har andre synlige handikap. Sannsynligheten, for at du tenker at vedkommende ikke er tiltrekkende ved første øyekast, er ganske stor. Det tør jeg påstå. Men jeg velger å tro at mange av disse tankene dannes fordi du blir skremt. Du vet ikke nok om hva slags egenskaper mennesket med funksjonssvikt kan tilby. Jeg antar at du aldri tenker tanken på at du selv kan bli kjørt ned og bli lam. Din personlighet er fortsatt den samme. Men den blir forstyrret av et hjelpemiddel som samfunnet har dannet seg forhåndsdømmende tanker om. Et menneske med funksjonshemming kan tilby fantastisk mye. Kanskje må du sette av noen ekstra minutter av livet ditt, enn du vanligvis ville gjort med en funksjonsfrisk date, for å bli kjent med det fremmede og se forbi gummihjulene som frakter vedkommende frem. Tar du utfordringen?

En handikappet person kan tilby et samliv. En handikappet person kan tilby livserfaring og et syn på livet som er unik. En handikappet person har lært seg å skape positive øyeblikk av de mest mørke stunder. Tror du at disse egenskapene kommer godt med i et forhold? Det tror i alle fall jeg. På den humoristiske siden så kan du regne med å ikke skulle slite med husvask, skifte sengetøy, lage mat og storhandle, fordi kjæresten din har assistent.  Med andre ord vil det aldri bli en eneste krangel om husarbeid. Det er kanskje de huslige oppgavene det krangles mest om i Norske hjem? Jeg håper at dere som leser forstår at jeg skriver disse siste linjene med en god dose humor. Neste gang du ser en person i rullestol, lov meg at du ser forbi rullestolen. Plutselig er det seg som sitter i rullestolen. Du tenker sannsynligvis at det aldri vil skje med deg. Men det skjedde med meg.


 

Ine Vedeld

Heels and Wheels


  • 09.10.2017 kl.09:42
    Jeg er selv administrator i en singelgruppe på Facebook. Og av og til diskuteres dette med hva som er viktig for de forskjellige single menneskene der inne. Hva ser man etter, og hva ønsker man ikke?

    Og jeg har lagt merke til at veldig mange nevner dette med helse, at der må ting være tipp topp. Men noen er også veldig flinke til å si at det betyr ikke noe, det er hvordan man er som person som betyr noe.

    Likevel ser man klart og tydelig at en person som er ufør, gjerne får litt mindre oppmerksomhet, enn en som er 100% funksjonsfrisk. Selv om det er ulike årsaker til uførstatusen.

    Jeg har selv i en periode kikket på en som sitter i rullestol :) Men, han bor langt fra meg, så der ville avstand uansett stoppet alt. Min egen helse stopper resten ;) Men det er lov å kikke, og bli litt betatt :)

    Det er forskjell på å ha en fysisk funksjonsnedsettelse, i forhold til en psykisk. Så her gjelder det å være bevisst, og se mennesket, og ikke kroppen.

    Jeg har selv erfart at det er vanskelig å takle at den man har valgt seg ut, er syk. Til nå, sitter jeg alene. Mye fordi min sykdom er i veien. Og på meg synes det jo ikke at jeg er syk. Så da kan jeg virkelig tenke meg hvordan det må være å sitte i rullestol, og bli stigmatisert på den måten.

    Nei, folk må våkne opp, og se det indre, og ikke bare det ytre.

    Godt skrevet innlegg, som setter ting i perspektiv :)
    09.10.2017 kl.10:48
    Eva: Hei og tusen takk for flott og langt svar. Det var hyggelig av deg å sette av tid til å svare. Jeg synes det er interessant det du skriver og det stemmer med det jeg også har sett, hørt og opplevd. Mennesker er så forskjellig og vi må selvfølgelig få lov til å være ulike. Men jeg tror at flere hadde vært mer åpne for det som er litt annerledes om situasjonen hadde vært mer ufarliggjort og informert om. Det er ingen tvil om at det krever ekstra å date en som ikke er frisk. Men det er heller ingen tvil om at det forholdet blir veldig sterkt, har god (kanskje bedre) kommunikasjon, verdier som er gode og mye mer! Gjerne del innlegget mitt på Facebooksiden dersom du ønsker det. Mitt måler jo at dette kommer mer frem og jeg er åpen for debatt, enten det er for eller imot det jeg skriver.

    Ine ;-)



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Ine Vedeld

    Bloggen er skrevet fra et rullende og gående perspektiv. Med på laget har jeg min lille hund, Cliff. Sammen ønsker vi å inspirere og motivere. Målet vårt er å opplyse om "annerledesheter", helse og politikk innen helse/omsorg. Les mer om min historie i menyen - "om meg".
    Ine


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta