DET FORVENTES AT JEG SER SYK UT (HEELS AND WHEELS)
Hjem Add Om meg Kontakt

10

DET FORVENTES AT JEG SER SYK UT

Hver eneste dag later jeg som om jeg er frisk. Bildene jeg legger ut på bloggen er som tatt ut av livet til en person jeg ikke kjenner. Mange av innleggene på bloggen er illustrert med bilder av en jente som ser frisk ut. Hun fremstiller seg selv som hun er glad, uthvilt, smertefri og lever et lykkelig liv. Sannheten er at den jenta lever et liv som er motsatt av det. Hvorfor fremstiller jeg meg selv på den måten når sannheten er at jeg lever et helt annet liv bak kamera? Jeg skal forklare hvorfor.

En tilsynelatende frisk og rask Ine.

"Har du blitt bedre" eller "Vil du bli med på seminar i helgen", er setninger jeg har fått høre etter at jeg reåpnet bloggen og begynte å poste bilder av meg selv igjen. Det er ingen ting som er hyggeligere enn å få sosiale tilbud og ønsker om bedring. Men det vekker dessverre også ubehagelige følelser Nei, jeg har ikke blitt bedre. Nei, jeg er ikke i stand til å være med på seminar. Jeg er for syk, dessverre. Noen dager orker jeg ikke å hente posten eller smøre en brødskive. Likevel ser jeg ikke alltid syk ut, og det fører til forvirring blant utenforstående. Dette har ofte fått meg til å føle at jeg ikke kan være meg selv. Den Ine jeg ønsker å være, blir misforstått. Jeg ønsker å se frisk ut og sende ut positive signaler. I mine øyne er jeg en jente som dessverre er rammet av sykdom, men som  likevel bruker krefter på å ta vare på utseendet. I samfunnets øyne er en syk person et menneske som har synlige "feil og mangler". Når jeg poster bilder, som viser en velstelt og tilsynelatende glad Ine, antar folk at jeg har blitt friskere og er klar for å leve livet igjen. Jeg lever livet mitt, og forsøker å gjøre det beste ut av hver dag, men jeg lever på en helt annen måte enn friske mennesker.

 

Dette er en stor del av min hverdag. Hvile, medisiner, smerter og svakhet i muskulatur.

 


 

 I 2010 la jeg ned bloggen min. I 2014 slettet jeg Facebook og trappet ned på andre sosiale medier. Hvorfor? Fordi det var smertefullt å bli misforstått. Ikke minst var det ille å se hva jeg gikk glipp av gjennom sosiale medier. Jeg orket ikke å fortsette dobbeltlivet. Jeg ble nesten daglig konfrontert av mennesker som ikke forstod at jeg er syk. Utenforstående dannet seg et inntrykk av mitt liv, basert på bildene fra sosiale medier. Samtalene, hvor jeg måtte forklare og forsvare min egen situasjon, ble mange og slitsomme. Jeg følte meg som tidenes hypokonder når jeg var pyntet, og så ut som friskheten selv, og samtaleemnene om helsen min ble brakt opp. Jeg kunne se at menneskene ikke forstod seg på noe av det jeg forsøkte å forklare. Lite visste de at jeg hadde store smerter der jeg satt, at jeg hadde hvilt i en uke før den aktuelle settingen, og hadde poppet piller for å kunne delta.   Ingen visste heller at jeg lå langflat i et mørkt rom i dagevis etter sosialiseringen. Dette er umulig for en utenforstående å skjønne. Men slik er livet som kroniker.

 Det å være konisk syk betyr at du har en livsvarig sykdom som ikke forsvinner. Kronikeren kan oppleve dårligere og bedre perioder. En god periode kan være et resultat av mindre stress, medisiner som fungerer, ferie, motivasjon og andre positive faktorer. Dårlig perioder kan være uforklarlig, eller påvirkes for eksempel av sykehusopphold, transport, vær, bivirkninger av medisiner, psykiske påkjenninger og psykisk helse. I mitt tilfelle lever jeg med flere sykdommer som det er vanskelig å behandle, på grunn av sjeldenhet. Dermed står jeg i perioder på "stedet hvil". Dette har vært vanskelig for meg å forholde meg til og umulig for utenforstående å sette seg inn i. Men det er to ting som har blitt bedre. Min selvfølelse og selvtillit. Jeg bryr meg ikke lenger like mye om hva andre tenker. Jeg forventer ikke at andre skal forstå situasjonen jeg befinner meg i helsemessig.  Kun flua på veggen forstår.

Så, hvorfor legger jeg ut disse "friske" bildene som fører til misforståelser? Jeg ønsker å fremstå som en positiv, motivert og ressurssterk person. Ingen ønsker å lese bloggen til en negativ og uinspirerende person, eller være venn med et menneske som har mistet livsgnisten? Min største motivasjon, for å bekjempe dårlige tanker, har vært å ta vare på utseendet mitt. I perioder er jeg ikke i stand til å utføre "det lille ekstra" for utseendet mitt. Men i det store bildet har det styrket meg å se frisk ut. Jeg ønsker herved å bevise at man kan være alvorlig syk, uten å se syk ut.

Det forventes at jeg skal se syk ut. Skal jeg virkelig sykeliggjøre meg selv for å bli trodd og forstått? Jeg sier, nei! Jeg vil være meg!

Ine

 

Heels and Wheels


  • Cecilie kristiansen
    10.10.2017 kl.19:41
    Utrolig bra skrevet <3 stå på videre <3
    10.10.2017 kl.19:47
    Cecilie kristiansen: Tusen takk for hyggelig kommentar!
    10.10.2017 kl.22:26
    Bra skrevet av deg! Utrolig tøff du er! Ønsker deg en fin kveld <3
    10.10.2017 kl.22:42
    Victoria Larsen: Så hyggelig. Takk for at du tar turen innom bloggen min. Ha en fin kveld du også!
    11.10.2017 kl.08:23
    Dette synes jeg var veldig godt skrevet. Varme tanker til deg!!
    11.10.2017 kl.10:33
    Minrefleksjon: Veldig hyggelig kommentar å få! Takk skal du ha!
    11.10.2017 kl.15:11
    Takk for et godt innlegg.

    Jeg kjenner meg godt igjen som kroniker, og gjør mye av det samme som deg.

    Fortsett å skriv positivt, fortsett å gjøre det som får deg til å føle deg bra i den hverdagen du har <3 Klem til deg!
    11.10.2017 kl.16:12
    Elin: Tusen takk for det. Jeg skal absolutt fortsette. Godt å vite at noen forstår, selv om jeg ikke unner noen et tilsvarende liv. Klem til deg
    11.10.2017 kl.23:21
    . Jeg syns du er flink som prøver å ta gode bilder, og ikke velger å legge deg ned selv om du er syk! stå på i ditt tempo og aldri gi deg, man kommer ikke lengre ved å legge seg med å gi opp! Ta tiden til hjelp og gjør det du ønsker når du har energi!

    Jeg heier på deg!
    12.10.2017 kl.00:40
    Marita S: Så hyggelig kommentar. Setter pris på å lese det du sier. Tusen takk!



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Ine Vedeld

    Bloggen er skrevet fra et rullende og gående perspektiv. Med på laget har jeg min lille hund, Cliff. Sammen ønsker vi å inspirere og motivere. Målet vårt er å opplyse om "annerledesheter", helse og politikk innen helse/omsorg. Les mer om min historie i menyen - "om meg".
    Ine


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta