HEELS AND WHEELS - Av Ine Vedeld hits
Hjem Add Om meg Kontakt

2

Jeg kunne lpe en gang, jeg ogs. Lpe fort. Jeg var svaret p guttejenta som hadde fritiden fylt opp med idrett. Den jenta som var litt smfrekk, glad, tff og lagspiller p guttelaget i fotball. Jeg levde for fysisk aktivitet. Jeg ble lykkelig av svette, sparke og kaste ball, skrape opp knrne p asfalten, st p ski og snowboard. Utmattelse og smerte var noe jeg forbant med de dagene som hadde blitt utrettet til det fulle, med masse fysisk anstrengelse. Et liv tilbrakt i innenfor husets fire vegger var utenkelig for meg. Jeg var totalt uvitende om hva som faktisk kan ramme et hvert menneske. Nemlig sykdom.

Et barn skal ha det bekymringsfritt i barndommen. Mitt liv var perfekt og bekymringsfritt, inntil jeg selv ble rammet. Jeg ble syk. De bekymringsfrie rene var over. Tenrene mine skulle fylles med utfordringer som selv voksne ville hatt store problemer med hndtere. Jeg ble derfor veldig fort voksen til sinns. Lek og moro ble erstattet med alvor, forpliktelser og alt som sykdom frer med seg. Men,- kom jeg meg gjennom denne fasen av livet mitt? Ja! Det velger jeg  fokusere p. Jeg velger ogs fokusere p hvordan jeg kom meg gjennom det, slik at jeg kan anvende og utvikle teknikkene videre i livet mitt. S, hvordan hndterte jeg det?

 

 Jeg er fortsatt en sporty person til sinns. Joggeskoene vekker en god flelse i meg, selv om jeg ikke kan g langt eller jogge.

 


Jeg var 8 r da jeg ble introdusert til en verden som var en ekstrem kontrast til den livsstilen jeg hadde levd. Jeg tviholdt p lidenskapene mine i tre r fr jeg mtte begynne gi slipp p dem. Det fltes forferdelig feil gi opp et aktivt liv i en alder av 11 r. Jeg spurte meg selv ofte om jeg hadde forskt presse meg selv nok? Var jeg en pingle? Men til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg var ingen pingle. Jeg var alt annet enn det. Omsider mtte jeg legge fotballskolene, skiene, snowboardet, ridestvlene, hndballen, skytene, sykkelen og en rekke annet idrettsutstyr, p hylla. Det er det tffeste jeg noen sinne har gjort i livet mitt. I 2001 begynte jeg f problemer med bevege meg, og jeg mtte snuse p min frste rullestol. P tross av at jeg bare var 11 r, forstod jeg at det var noe alvorlig som var i ferd med overta kroppen min. Dette kom ikke til g over med det frste. Jeg nsket vre realistisk nr jeg forholdt meg til situasjonen. Selv om jeg i aller hyeste grad vget hpe at livet ville bli bedre, var det ubeskrivelig vanskelig  tenke p et eventuelt comeback p idrettsarenaen. Det fltes s uoppnelig nr helsen stadig var nedadgende. Kroppen min stivnet og ble sr. Smertene, jeg opplevde utvikle av de minste bevegelser, var uholdbare. Fysisk aktivitet, som jeg en gang elsket over alt p jord, hadde blitt min fiende. Jenta som hadde vrt den tffe guttejenta, var blitt som en gammel skjr dame. Men jeg var jo s ung.  Utrolig nok s hndterte jeg omstillingen bra. Jeg klarte skape nye lidenskaper, interesser og positive yeblikk. Jeg klarte ogs sette meg nye ml i livet,- og n dem.

I rene som fulgte ble jeg fratatt enda flere av livets "selvsagte" gjreml. De hverdagslige tingene. De tingene som de aller fleste tar for gitt. Simple gjreml ble en kamp for meg. Jeg mtte omprogrammere hodet mitt. Samtidig mtte jeg ikke miste for mye av meg selv. Den balansen ble veldig viktig for meg.  Du opplever nemlig  et slags rollebytte nr du str ovenfor en slik utfordring som jeg gjorde.  Du trer inn i en ny og fremmed rolle.  I de aller fleste tilfeller er denne rollen heldigvis bare midlertidig. Min rolle ble et permanent rollebytte. Men tankemten er p mange mter den samme, enten du str ovenfor en utfordring nr du trener en mandags kveld eller opplever en langvarig krisesituasjon. Du trenger vilje og mot. Men riktig nok i helt forskjellige mengder, under helt forskjellige omstendigheter og menneskelig belastning. Men utgangspunktet er det samme,- nemlig ha kontroll over egne tanker.  Du m ta kontrollen over tankene dine for lykkes med en hver ting i livet ditt. Nr du opplever motgang er det avgjrende at du klarer  skape et solid tankemnster, proppet med positivitet, viljestyrke og mot. Jeg m bruke nettopp de egenskapene nr jeg mangler motivasjon og skal gjennomfre noe jeg forbinder med smerte, eller nr jeg ikke fler at jeg har overskudd til gjennomfre et hverdagslig gjreml. I veldig mange tilfeller vil en situasjon utarte seg bedre enn forestilt. Men noen ganger velger jeg trkke over en grense, enda jeg vet at det vil f store fysiske konsekvenser. Da m jeg bde motivere meg selv til gjennomfre, tenke positivt i gjennomfringsyeblikket, og forberede meg mentalt p den ekstreme smerten og utmattelsen som venter p meg i etterkant. Nr jeg har gjennomfrt noe og tenker "Hvorfor gjorde jeg dette mot meg selv? "Nr skal jeg lre?", er det enda mer avgjrende at jeg klarer motivere meg selv. Et sterkt tankesett vil fremskynde bedring. Negative tanker vil hindre meg i progrediere.

N har jeg levd med sykdom i ca 17 r. Jeg har integrert sykdommen i min personlighet. Jeg fant ut at det ikke er mulig leve som to karakterer. Hvor ofte leser du ikke et ukeblad hvor folk sier "sykdommen er ikke meg,- den definerer ikke meg som menneske". Jeg er veldig uenig i akkurat det. Sykdommen min er absolutt en del av meg. Du som menneske er en samlet enhet. Hvis en person ikke tr slippe sykdommen inn i seg selv, vil vedkommende f utfordringer med akseptere og forholde seg til situasjonen de er i. Det er min tanke etter mange r i "gamet". Den er ikke ndvendigvis rett, men den er basert p ganske lang erfaring. Sykdommen har formet meg til den person jeg er i dag, bde i en positive og negativ retning. Men jeg kan i stor grad pvirke i hvilken retning jeg utvikler meg i. Jeg kan jobbe med meg selv. Det er en livslang oppgave formes. Nr du p et tidspunkt gir fra deg den oppgaven, da er du ikke lenger en enhet. Da eksisterer du i den dimensjonen vi ikke enda vet s mye om, dden. Inntil den tid, s er det ditt eget ansvar gjre det beste ut av ditt liv. Det har jeg gjort, og kommer til fortsette med. Enten det blir rullende eller gende.

 


 

Ine

  • Ine Vedeld

    Bloggen er skrevet fra et rullende og gende perspektiv. Mlet mitt er opplyse om samfunnets "annerledesheter", inspirere og motivere. Les mer om meg og min historie i menyen.
    Ine


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta