HEELS AND WHEELS - Av Ine Vedeld
Hjem Add Om meg Kontakt

6

 

Tilsett urter, sitrusfrukter, frukt og grønnsaker i drikkevannet ditt. Invester i fine drikkeflasker og krus som motiverer deg til å drikke mer.  

 

Drikker du for lite? Piff opp drikkevannet ditt med forskjellige smaker. Det er opp til deg selv å skape de små gledene i hverdagen. I mine øyne er det ekstra stas å åpne kjøleskapet og bli møtt av friskt og fargerikt vann som smaker godt.  Ikke minst vet jeg at det er bra for meg, og det er en deilig følelse. Jeg er så heldig at jeg har Farrisvann i springen, så mitt personlige smakstilsatte vann er virkelig svaret på luksusvann. Jeg er muligens bare slått av Voss?

I mitt drikkevann har jeg valgt å tilsette mynte, lime, sitron og agurk. Krusene setter jeg i kjøleskapet og lar dem trekke i noen timer. Ofte lar jeg dem stå over natten. Når jeg har tilgang på isbiter, slenger jeg noen oppi vannet for å skape den ultimate tropiske følelsen. Nå som vi går mørkere tider i møte her i Norge, er det fint å ha noen tropiske innslag. Hva er din favorittsmak?

I vintermånedene øker te inntaket. Jeg har alltid vært en skikkelig te drikker, og jeg føler meg ekstra fresh nå som te har blitt den ultimate drikken for de uoppnåelige IT- girlsa. Ofte serverer jeg te til gjester. Restene setter jeg i kjøleskapet. Vipps har jeg min egenbryggede iste. Dersom du ønsker å tilføre sødme uten å bruke sukker, så kan du tilsette honning eller stevia.

 

Husk at te kan nytes både varm og kald. Hva slags te foretrekker du?

 

 

Hell den varme teen i en beholder og sett den kaldt. Server teen som iste. Tilsett gjerne isbiter.

 


 

Jeg har vært helt elendig til å holde vanninntaket oppe, noe som er veldig dumt med tanke på min helsesituasjon. Men uansett om du er syk eller frisk, bør du drikke nok vann. Ikke for mye, og ikke for lite. Jeg håper du ble inspirert til å ta ditt vann til nye høyder!

Ine

 

  • 2

    Jeg har funnet en APP som virkelig inspirerer meg og jeg tenkte å dele den med dere. Det skulle vise seg at jeg ikke trengte en avansert app med masse bilder, alarmer og overfladiske ordtak. Goal Tracker er en APP som beviser at "det enkle er oftest det beste". I denne appen fyller du ut et lite skjema hvor hovedhensikten er å lage et mål. Gjerne enkle mål i starten, for å skape mestringsfølelse. I mitt tilfelle skulle jeg gjennomføre daglige øvelser for å styrke rygg, mage, nakke og ben. Jeg ga målsetningen et navn og noterte meg hvor lenge denne målsetningen skulle vedvare. Jeg valgte å la min målsetning pågå i en måned. Deretter ble det dannet en tabell hvor jeg skulle krysse av om målet mitt var gjennomført den dagen, eller ikke gjennomført. En blå hake kom til syne når jeg klikket på den aktuelle datoen, og indikerte at jeg hadde gjennomført dagens målsetning. Dersom jeg uteble fra dagens øvelser, som du ser inntraff ganske ofte på bildet under, ville et rødt kryss komme til syne automatisk (dette kunne jeg justere selv, og valgte at det automatisk ville dukke opp et rødt kryss). Da ble det lettere for meg å analysere mitt eget mønster. Jeg mener at man lykkes best ved å se på både nedturene og oppturene. Hvorfor gikk det så bra i den ene perioden og så dårlig i den andre perioden? Hadde du det psykisk vanskelig, eller fokuserte du på feil ting? Poenget er at du må lære deg selv å kjenne.

    Hvorfor var dette så motiverende, tenker du kanskje? Jeg synes det ble svært motiverende å se disse blå hakene bli flere og flere. Men de første dagene skapte det ingen motivasjon, og det var mildt sakt en kjedelig greie. Etter noen dager, derimot, ble møtt av mange blå haker. Da ble jeg veldig motivert til å fortsette. Appen noterer seg din personlige rekord, ved å telle hvor mange dager på rad du har klart å gjennomføre. Denne rekorden nullstilles når du uteblir. Dette var skikkelig irriterende, men samtidig veldig motiverende. Jeg følte at jeg begynte å konkurrere mot meg selv, og jeg tror at nettopp det er en fin ting. Så lenge du ikke overdriver og aldri oppnår mestringsfølelse. Du må skape spenningen selv. Det var nemlig svært lite spennende å ligge i sengen i 5 min å rotere bekkenet i alle mulige vinkler, og føle på en ekstrem smerte. Men jeg så frem til å krysse av i denne tabellen etter endt økt. Faktisk klarte jeg å gjennomførte øktene (øktene på 5 min, liggende i en seng) på de dagene jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut. For jeg kunne jo ikke risikere at min egen personlige rekord gikk "straka vegen", eller hva?

     

    Jeg tror at Cliff gjerne ville ha ført en oversikt over hvor mange godbiter han får i løpet av en måned.

     

    Jeg tror hele poenget med en slik APP er at den må fungere lett. Du må skape deg en rutine, for at du faktisk skal gidde å bruke den. Jeg brukte den hver kveld før jeg la meg, og det ble en artig vane. Du skal kunne klikke deg fort inn og ut, og samtidig få en klar oversikt over din progresjon. Ofte hjelper det veldig å se et mønster foran deg som indikerer at du faktisk jobber hardt. Eten du ser flere blå haker, eller røde kryss, betyr det uansett at du gjør ditt beste. I min tabell ser du sikkert at jeg fikk mange røde kryss, og det var naturligvis deprimerende. Jeg hadde en måned med mye smerter som førte til at jeg ikke fikk gjennomført slik jeg skulle ønske. Likevel lagde jeg meg en ny plan neste måned, og da kunne jeg sammenligne den nye tabellen med den gamle.  Ikke tenk på hva som har skjedd. Tenk på dagen i dag og alle mulighetene som ligger foran deg.


     

    P.S Vi må finne små triks som skaper motivasjon og inspirasjon til å tenke fremover, enten du befinner deg i en bra periode i livet eller dårlig. Belønn deg selv etter at du har gjennomført målsetningen din. Dersom det ikke gikk så bra som ventet, vær snill med deg selv. Det finnes ingen fasit på hvordan du skal gjøre noe, eller når du kan prøve på nytt igjen!

    Ine

     

     

  • 2

    Jeg kunne løpe en gang, jeg også. Løpe fort. Jeg var svaret på guttejenta som hadde fritiden fylt opp med idrett. Den jenta som var litt småfrekk, glad, tøff og lagspiller på guttelaget i fotball. Jeg levde for fysisk aktivitet. Jeg ble lykkelig av å svette, sparke og kaste ball, skrape opp knærne på asfalten, stå på ski og snowboard. Utmattelse og smerte var noe jeg forbant med en dag som hadde blitt utrettet til det fulle, med masse fysisk anstrengelse. Et liv tilbrakt i innenfor husets fire vegger var utenkelig for meg. Jeg var totalt uvitende om hva som faktisk kan ramme et hvert menneske. Nemlig sykdom. Et barn skal ha det bekymringsfritt i barndommen. Mitt liv var perfekt og bekymringsfritt, inntil jeg selv ble rammet. Jeg ble syk. De bekymringsfrie årene var over. Tenårene mine skulle fylles med utfordringer som selv voksne ville hatt store problemer med å håndtere. Jeg ble derfor veldig fort voksen til sinns. Lek og moro ble erstattet med alvor, forpliktelser og alt som sykdom fører med seg. Men, kom jeg meg gjennom denne fasen av livet mitt? Ja! Det velger jeg å fokusere på. Jeg velger også å fokusere på hvordan jeg kom meg gjennom det, slik at jeg kan anvende og utvikle teknikkene videre i livet mitt. Så, hvordan håndterte jeg det?

     

     Jeg er fortsatt en sporty person til sinns. Joggeskoene vekker en god følelse i meg, selv om jeg ikke kan gå langt eller jogge.



    Jeg var 8 år da jeg ble introdusert til en verden som var en ekstrem kontrast til den livsstilen jeg hadde levd. Jeg tviholdt på lidenskapene mine i tre år før jeg måtte begynne å gi slipp på dem. Det føltes forferdelig feil å gi opp et aktivt liv i en alder av 11 år. Jeg spurte meg selv ofte om jeg hadde forsøkt å presse meg selv nok? Var jeg en pingle? Men til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg var ingen pingle. Jeg var alt annet enn det. Omsider måtte jeg legge fotballskolene, skiene, snowboardet, ridestøvlene, håndballen, skøytene, sykkelen og en rekke annet idrettsutstyr, på hylla. Det var, og blir, det tøffeste jeg noen sinne har gjort i livet. I 2001 begynte jeg å få problemer med å bevege meg, og jeg måtte snuse på min første rullestol. På tross av at jeg bare var 11 år, forstod jeg at det var noe alvorlig som var i ferd med å overta kroppen min. Dette kom ikke til å gå over med det første. Jeg ønsket å være realistisk når jeg forholdt meg til situasjonen. Selv om jeg i aller høyeste grad våget å håpe at livet ville bli bedre, var det ubeskrivelig vanskelig å tenke på et eventuelt comeback på idrettsarenaen. Det føltes så uoppnåelig når helsen stadig var nedadgående. Kroppen min stivnet og ble sår. Smertene, jeg opplevde å utvikle av de minste bevegelser, var uholdbare. Fysisk aktivitet, som jeg en gang elsket over alt på jord, hadde blitt min fiende. Jenta som hadde vært den tøffe guttejenta, var blitt som en gammel skjør dame. Men jeg var jo så ung.  Utrolig nok så håndterte jeg omstillingen bra. Jeg klarte å skape nye lidenskaper, interesser og positive øyeblikk. Jeg klarte også å sette meg nye mål i livet, og nå dem. Til og med når det stormet som verst. 

    I årene som fulgte ble jeg fratatt enda flere av livets "selvsagte" gjøremål. De hverdagslige tingene, de aller fleste tar for gitt, ble en kamp for meg. Jeg måtte omprogrammere hodet mitt. Samtidig måtte jeg ikke miste for mye av meg selv. Den balansen ble veldig viktig for meg.  Du opplever nemlig  et slags rollebytte når du står ovenfor en slik utfordring som jeg gjorde.  Du trer inn i en ny og fremmed rolle.  I de aller fleste tilfeller er denne rollen heldigvis bare midlertidig. Min rolle ble et permanent rollebytte. Men tankemåten er på mange måter den samme, enten du står ovenfor en utfordring når du trener en mandags kveld eller opplever en langvarig krisesituasjon. Du trenger vilje og mot. Men riktig nok i helt forskjellige mengder, under helt forskjellige omstendigheter og menneskelig belastning. Men utgangspunktet er det samme, nemlig å ha kontroll over egne tanker.  Du må ta kontrollen over tankene dine for å lykkes med en hver ting i livet ditt. Når du opplever motgang er det avgjørende at du klarer å skape et solid tankemønster, proppet med positivitet, viljestyrke og mot. Jeg må bruke nettopp de egenskapene når jeg mangler motivasjon og skal gjennomføre noe jeg forbinder med smerte, eller når jeg ikke føler at jeg har overskudd til å gjennomføre et hverdagslig gjøremål. I veldig mange tilfeller vil en situasjon utarte seg bedre enn forestilt. Men noen ganger velger jeg å tråkke over en grense, enda jeg vet at det vil få store fysiske konsekvenser. Da må jeg både motivere meg selv til å gjennomføre, tenke positivt i gjennomføringsøyeblikket, og forberede meg mentalt på den ekstreme smerten og utmattelsen som venter på meg i etterkant. Når jeg har gjennomført og tenker "hvorfor gjorde jeg dette mot meg selv?Når skal jeg lære?", er det enda mer avgjørende at jeg klarer å motivere meg selv. Et sterkt tankesett vil fremskynde bedring. Negative tanker vil hindre meg i å progrediere.

    Nå har jeg levd med sykdom i 17 år. Jeg har integrert sykdommen i min personlighet. Jeg fant ut at det ikke er mulig å leve som to karakterer. Hvor ofte leser du ikke et ukeblad hvor folk sier "sykdommen er ikke meg,- den definerer ikke meg som menneske". Jeg er veldig uenig i akkurat det. Sykdommen min er absolutt en del av meg. Du som menneske er en samlet enhet. Hvis en person ikke tør å slippe sykdommen inn i seg selv, vil vedkommende få utfordringer med å akseptere og forholde seg til situasjonen de er i. Det er min tanke etter mange år i "gamet". Den er ikke nødvendigvis rett, men den er basert på ganske lang erfaring. Sykdommen har formet meg til den person jeg er i dag, både i en positive og negativ retning. Men jeg kan i stor grad påvirke i hvilken retning jeg utvikler meg i. Jeg kan jobbe med meg selv. Det er en livslang oppgave å formes. Når du på et tidspunkt gir fra deg den oppgaven, da er du ikke lenger en enhet. Da eksisterer du i den dimensjonen vi ikke enda vet så mye om, døden. Inntil den tid, så er det ditt eget ansvar å gjøre det beste ut av ditt liv. Det har jeg gjort, og kommer til å fortsette med. Enten det blir rullende eller gående.

    Jeg mener at du formes av alt rundt deg. Cliff , for eksempel, har formet meg til et bedre menneske. Han hjelper meg masse med å takle sykdommen min.


     

    Les også "hvordan jeg taklet krisen".

    Ine

  • 2

    Da jeg var nitten år opplevde jeg det de aller fleste frykter. Jeg ble diagnostisert med en alvorlig kronisk sykdom. Det ble et vendepunkt i mitt liv. Jeg måtte lære meg å tenke riktig for å takle krisen jeg ble konfrontert med. En krise kommer i mange ulike former, og tar deg gjennom en prosess med ulike stadier av sorgen. Ingen kriser kan sammenliknes, fordi mennesket opplever livet så forskjellig. Jeg utviklet mine personlige mentale verktøy for å takle krisen. Disse verktøyene tenkte jeg å dele med dere.

     

    En krise kommer i mange ulike former. I mitt tilfelle var det sykdom.

     

     

    Hvordan takler du en krise og hva er en krise for deg?

     


     

    INTRO

    Når du opplever en krise, bør du starte med å tenke dette: "Det er greit å være nedfor. Det er ikke farlig å tenke på det vonde. Det vonde VIL føles bedre etter hvert". Etter noen dager har du sannsynligvis bearbeidet de aller verste følelsene. På dette tidspunktet må du begynne å søke etter de evnene i deg selv som skal hjelpe deg tilbake i en bedre sinnstilstand. Det første som slo meg da jeg fikk diagnosen var at livet mitt var over. I timene etter "bombenedslaget" føltes det som om personligheten min forsvant og jeg  tenkte svært usunne tanker om livet og fremtiden. Jeg var helt ærlig redd for at den ellers positive personligheten min hadde forsvunnet for alltid. Jeg velger å tro at dette var en menneskelig reaksjon. Men etter et par dager med sorg, forstod jeg at mønsteret måtte brytes. Jeg forstod at personligheten min gjemte seg bak sorgen. Livet mitt skulle gå videre. Jeg skulle ta kontroll over mine egne tanker og mitt eget liv igjen.

    TID OG SØVN

    Jeg forstod tidlig at jeg ikke kunne sove bort sorgene og tankene mine. Jeg måtte ta kontroll over det destruktive. Det å sove for mye er destruktivt. Søvn er riktig nok hjernens måte å reparere seg selv. Men selv om man kanskje føler en nærmest uendelig tretthet når man er deppa og i en eller annen form for krise, hjelper det faktisk ikke å sove mye. Dårlig søvn gjør deg enda mer stresset. Men uten dyp søvn tenker du ikke konstruktivt og negativiteten får lov til å blomstre. Derfor er det viktig å lage rutiner for søvn. God søvn. Jeg startet med å legge opp en rutine som snudde det negative søvnmønsteret. Klokken min ble stilt til samme tid hver morgen, enten det var snakk om ukedager eller helger. Jeg la meg til å sove til cirka samme tid hver kveld når det stormet som verst. Jeg gjorde soverommet mitt til en plass som "inviterte til søvn". Soverommet skal ikke være et sted hvor du spiser og ser på film dersom du sliter med søvnen. Utfør de tiltakene som får deg til å ville sove, enten det er snakk om frisk luft, temperatur, sengetøy, lys og lyd. Tenk gjennom hva du er mest komfortabel med. Dette med søvn og tid var faktisk mitt aller første steg i "prosjekt mentalt sterk". Dagen min ble bedre når jeg  hadde bestemt meg for å stå opp til en gitt tid og var innstilt på å gjøre det beste ut av dagen. Jeg kunne grue meg så mye jeg ville til å starte dagen, men dagen startet ved en bestemt tid. Uansett hvor dårlig formen min var, psykisk og fysisk. Dagene ble lengre og mye mer meningsfulle når jeg tok kontroll over krisen. Et hode i en krise vil høyst sannsynlig sove og tilbringe mye av dagen inne i et mørkt soverom. Dette fører ikke til noe som er positivt for din helse. Jeg er nesten sikker på at disse "triksene" har spilt en stor rolle for opprettholdelsen av min mentale helse, og den har vært veldig bra i alle disse årene med mye motgang på helsefronten.

    MAT

    Matlysten din kan bli i veldig stor grad påvirket av en krise, enten matlysten synker eller øker. Det er ingen fasit. Men alt som omhandler mat, og ting man tilfører kroppen vår, bør det tilføres med måte. Når det er sagt så mener jeg at man aldri skal endre kosthold i en krise. Kroppen er nede for telling i en krise. Kanskje trenger man ekstra næringsrik mat i en slik situasjon. I mine øyne trenger man alltid næringsrik mat, men i en krise så mister man ofte initiativet til å ta vare på kroppen generelt. Du bør ikke overfokusere på mat, men sørge for ar du får i deg det kroppen din trenger. Enten du har lyst på mat eller ikke.  Din mentale helse er BFF med blodsukkeret ditt. Uten næring vil du i alle fall ikke være i stand til å bekjempe de negative tankene.

    MILJØ

    Det er lett å isolere seg selv i en kriseperiode. Dersom du må utebli fra jobb eller skole, og har muligheten til å se marathon med serier og filmen, har jeg tre ord til deg : "IKKE GJØR DET". Det hjelper ikke å grave seg ned i en egen verden av fiksjon. Det føles kanskje underholdende og deilig akkurat der og da. Men tro meg, det føles ikke bra i lengden. Jeg har bevisst aldri gjort det, på tross av alle uvitende folk slenger ut kommentarer som "du er jo sykt heldig som kan se så mye serier du vil. Du har vel sett alt som går an å se". Nei, det har jeg ikke. Helt bevisst. Jeg har sett mye over årenes løp, men jeg ser aldri mer enn to episoder av gangen. I forhold til isolasjon så har jeg alltid vært veldig hard mot meg selv. Så lenge jeg har kunnet forlate senga  og er sterk nok fysisk til å gå ut, har jeg sagt til meg selv "skjerp deg og kom deg en tur ut". Så om det bare er en liten tur. Det spiller ingen rolle om du elsker å være sosial eller ikke. Et menneske trenger miljøskifte og sosialt input for at hjernen skal fungere optimalt. Veggene hjemme er ikke en ressurs for din mentale helse. Veggene hjemme kan heller ikke holde en samtale. Men du vil oppleve at veggene kan snakke, dersom du faktisk ikke går ut.  Ofte føles en sosial sammenkomst bedre enn antatt når man først kommer seg ut. Det er sjeldent at ting blir slik som man forestiller seg på forhånd.  Hvis du føler at sosiale settinger er krevende,- vær åpen om at du er litt nede for telling. Det er modig å vise åpenhet. Du tenker sannsynligvis ingen verdens ting vondt når en av dine venner forteller at hun/han har en dårlig dag?  Åpenhet er tegn på innsikt og klokhet i mine øyne. Det ert et tegn på at du er klar over dine utfordringen , tar tak i den uheldige situasjonen og er på vei mot noe bedre!

    SOSIALE MEDIER

    Sosiale medier kan både være positivt og negativt for deg. Det er plattformer som opprettholder kontakt med venner og verden. Men det kan være en idè å fokusere på en spesiell app og logge av de ørten andre appene i en periode. Sett deg en dato for når du skal logge på igjen og hold fokus på deg selv og din mentale helse denne perioden . Bruk de appene du føler at løfter deg opp og gir deg positivt input.

    ME MYSELF AND I

    Bli kjent med deg selv. Lær dine reaksjonsmønstre å kjenne. Hva gjør deg trist og har det noe sammenheng med noe du har gjort eller hvor du befinner deg? Du kan kanskje på sikt forutse negative mønstre i kroppen og stoppe en nedtur.  Hvordan stopper man et slikt mønster, sier du? Ofte kan det være en fordel å gjøre en fysisk handling, for å bryte mønsteret. Gjør noe helt tilfeldig som å se et klipp på Youtube. Finn deg selv et favoritt-klipp som du ser hver gang du merker at du trenger å få tankene tilbake på rett spor. Dette kan du gjøre om dagen eller natten. Men du våg å kjenne på følelsene dine. Det er ikke farlig. Din største fiende  i verden er faktisk din egen hjerne, når den er ute av kontroll.  Tenk hvor mange tullete tanker du lager opp som aldri kommer til å skje. Disse tankene gidder du å plage deg selv med? Uten en grunn? What? Stopp tankene dine ved å si NEI til deg selv. SI generelt mer NEI til ting og mennesker du ikke føler at gir deg positivt input. Sett av "ego-tid" hver dag til å gjøre noe som betyr mye for deg. Gjerne inkluder noen som forstår deg. Du trenger egoisme i en krise. Så kan du legge bort egoismen når du kommer sterkere tilbake.

    PROGRAMMERE EGET HODE

    Det er alltid noe positivt ved en situasjon. Du kan synes det er veldig irriterende og håpløst at jeg skriver det. Så vanvittig klisjefylt. Men det er sant. Et tips til å bli flinkere til å tenke positivt, kan være å trene opp hodet. Når du føler at du har kommet inn i et feil spor, eller lever i en krisesituasjon, skriv ned minst tre positive ting som har skjedd før du legger deg. Skriv på telefonen din eller på papir. På sikt vil hjernen din bli flinkere til å trekke frem det positive, selv de minste hyggelige detaljene ved en dag. Denne lille øvelsen gjør at du blir tvunget til å gå gjennom den baken forlagte dagen og se etter positivitet. Du skal rett og slett programmere ditt eget hode. Ta kontroll over deg selv og ikke la din egen hjerne få lure deg.


     

     

    P.S: Disse tipsene fokuserer på krisesituasjoner, hvor et menneske har psykiske utfordringer i en eller flere perioder av livet. Disse tipsene fungerer helt sikkert ikke for alle, og jeg ønsker ikke å bagatelliserer psykiske lidelser. Håper ingen føler det slik.

    Ine

    Heels and Wheels
  • 6

    Visste du at ASOS har en egen kategori som heter "Loungewear"? Asos har et fantastisk stort utvalg i alle slags stoffer og farger. Ikke minst har Asos klær i alle prisklasser.

     

    Besøk ASOS.COM og kategorien "Loungewear".


    Jeg er over gjennomsnittet glad i kosedresser, og behagelige klær generelt. Folk som kjenner meg vet at jeg har mer enn nok klær, men at at mitt favoritt antrekk er kosedressen. Jeg er sporty av natur og tilbrakte store deler av barndommen i idrettsklær. Jeg var ei skikkelig idrettsjente før jeg måtte ta i bruk hjul som ben.  Det er noe med sporty klær som vekker noe i meg fra den tiden jeg var veldig aktiv. Samtidig er det praktisk å ha et bredt utvalg avslappende klær når jeg må hvile mye, tilbringer tid på sykehus og har smerter. Ingenting er verre enn å måtte være ikledd stramme klesplagg når man ikke føler seg bra, eller rett og slett bare skal slappe av etter jobb og skole. Er det noe som slår følelsen av å klikke hjem kosedress, som er både behagelig og ser bra ut? Jeg har laget en aldri så liten oversikt over noen "freshe" kosedresser på ASOS akkurat nå.


     

    Når du skal handle fra utenlandske nettsider, kan dette være til hjelp:

    1. Fortolling. Bruk postens importkalkulator.

    2. Valutakalkulator konverterer kjøpesummen din.

    3.Undersøk valutakursene på Norges Banks nettsider.  

    4.Bruk en kleskonverterer for å finne din riktige klesstørrelse.

     


     

    Håper du finner noe du liker!

    Ine

    Heels and Wheels
  • 2

    Jeg er ganske sikker på at du ikke har sett et outfit-innlegg i rullende utgave? Rullestolbrukere kan nemlig også posere og poste innlegg om klær og mote. I USA er det hundrevis, kanskje tusenvis, av jenter og gutter som driver Instagram-kontoer om mote og inspirasjon. Jeg synes at det er helt fantastisk, fordi det bidrar til å skape variasjon og nyanser i sosiale medier. En rullestol er jo faktisk bare en persons alternativ til ben. Mote kan være like lekkert, sexy og inspirerende på hjul som gående. 

     

    Det mest positive ved å være rullestolbruker er at skoene dine alltid ser splitter nye ut.

     

     

     

    Lille Cliff leder heldigvis fokuset bort fra rullestolen.

     


     

    Jeg er heldig som kan gå på egne ben, men likevel avhenger jeg i stor grad av rullestolen min. I tiden fremover ser jeg frem til å poste fine høstbilder både fra et rullende og gående perspektiv. Jeg, som hvilken som helst funksjonsfrisk jente, elsker klær og mote. Kanskje kan jeg skape litt motivasjon på klesfronten?

    - Ine

    Heels and Wheels
  • Ine Vedeld

    Bloggen er skrevet fra et rullende og gående perspektiv. Med på laget har jeg min lille hund, Cliff. Sammen ønsker vi å inspirere og motivere. Målet vårt er å opplyse om "annerledesheter", helse og politikk innen helse/omsorg. Les mer om min historie i menyen - "om meg".
    Ine


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta