HEELS AND WHEELS - Av Ine Vedeld
Hjem Add Om meg Kontakt

2

Jeg har fått min første elektriske rullestol, noe som er like merkelig for meg som det hadde vært for deg. Etter femten år var jeg altså endelig klar for å "ta steget". Det tok sin tid å akseptere at jeg trengte elektrisk rullestol. En elektrisk rullestol føles nemlig veldig mye verre enn en manuell rullestol. Sykdomsfokus-barometeret sprenges i forhold til en litt mer diskret rullestol.  I mange år har jeg tenkt at jeg ville bli friskere i fremtiden og dermed slippe å ha en el-stol i mitt nærvær. Jeg har også tenkt for mye på hva andre vil tenke. Mitt handikap er jo nokså usynlig. Men jeg har nådd et punkt hvor at jeg innser at jeg må ha det bra i nuet. Jeg må blokkere ut forstyrrende tanker og sette livskvalitet i fokus. Uansett om jeg skulle bli bedre, eller ikke, må jeg gjøre det aller beste ut av tiden her og nå. Det beste for meg er å kunne komme meg ut og delta på de tingene jeg kan. Jeg har gått glipp av mye fordi jeg har vegret meg for å ta i bruk doningen på bildet under. Er den virkelig så ille? Jeg synes egentlig ikke det! På forsommeren studerte jeg ulike rullestolmodeller, for å finne en jeg falt for. Nesten litt som nettdating, eller hva? Jeg matchet altså med den på bildet under. Rullestolen på bildet heter "e-throne" hvis noen skulle lure. 

Hvis du er i en situasjon hvor du vegrer deg for "å ta steget" mot en elektrisk rullestol, så sier jeg "do it"! Du vil trenge tid til å fordøye situasjonen. Men er det virkelig nødvendig å lage så mye dramatikk ut av situasjonen, slik som jeg gjorde? En rullestol er bare en rullestol. Det er ikke symbolet på tap, slik jeg så på det i mange år. Man lever en gang. Hvis det er en rullestol som skal til for at du skal få et bedre liv, "go for it". Lev!  Rullestolen er skummel, men den har virkelig "boostet" min selvtillit. Selvtillit er jo en fin og attraktiv egenskap, eller hva? Ta en titt på bildene under. Bildet av meg i rullestolen er helt spesielt, fordi det er det aller første bildet som eksisterer av meg i el-rullestol. Femten år med tanker førte omsider til akseptasjon. Men Ikke gjør som meg da, please. Bruk litt kortere tid på å akseptere din egen sitiasjon. Likevel synes jeg faktisk at jeg fortjener en liten applaus!

 

Rullestolen har gitt meg god selvtillit.

 

 

Det er viktig for meg å se fin ut. Kanskje veier det opp for rullestolens skumle utseende?

 


 

Ine

 

Heels and Wheels
  • 6

    I dag var jeg på luftetur med mitt aller nyeste tilbehør. I mine øyne er min nye følgesvenn, Panthera x, like flott som en Chanel eller Birkin veske. Men saken er den at Pantheraen har en langt viktigere funksjon enn å henge som et "arm candy" i armkroken min. Mitt nyeste tilbehør er nemlig en rullestol. Det stemmer, en splitter ny rullestol. Jeg skulle gjerne ha byttet den inn mot en flott designerveske, men når man først er rullestolbruker så er en Panthera x rullestolenes utgave av Chanel og Birkin. I lang tid har jeg drømt om denne rullestolen som om den var en uoppnåelig vintageskatt i et butikkvindu på Manhattan. Rullestolens unike egenskaper og utseende vekket følelser i meg som kun eksisterer ved forelskelse og lidenskapelige moteøyeblikk.

    Jeg ser på meg selv som en vanlig jente,- uten handikap

    Jeg har ikke alltid hatt varme følelser når det kommer til rullestoler. I mange år var rullestolen min en fiende. Rullestolen stod lenge skjult i boden og fremstod som en skrekkfilm på hjul. Hvorfor? Fordi jeg følte at rullestolen tok fra meg min egen identitet. Men nå tenkte jeg vinkle det hele i en humoristisk retning. Jeg kan si det slik at rullestoler ikke er sexy, de fremmer ikke dine personlige egenskaper, de er upraktiske, de er svært lite diskret og de gjør deg uattraktiv på dating markedet. Etter alt for mange år innså jeg at rullelstolen hadde rullet inn i livet mitt for å bli. Jeg måtte rett og slett omfavne den som en venn og integrere den i identiteten min. Når man først må ha en rullestol i livet, så skader det ikke at den er funksjonell og ser fin ut. Panthera x oppfyller disse kravene og er en drøm sammenliknet med en rekke andre stoler jeg har hatt i livet mitt. Jeg har faktisk knyttet et slags bånd til rullestolene mine. De har ikke navn eller personlighet. Men om du ypper med stolen min så ypper du med meg. Rullestolen har blitt en del av meg, og den har gjort meg veldig selvsikker. Særlig de siste årene har jeg opplevd å akseptere situasjonen. Jeg er meg, både med og uten rullestolen. Kanskje er jeg mer selvsikkert enn jeg hadde vært uten stolen?

    Ute i min nye "rolling candy"

    Prosessen man  må gå gjennom, for å få innvilget en rullestol, kan være lang og kompleks. Men når det er sagt, så har jeg også følt på takknemligheten over å bo i Norge og ha tilgang på så fantastiske hjelpemidler. Panthera X veier faktisk nesten det samme som min lille Chihuaha- mix, Cliff. Det er nettopp denne egenskapen, vekten, som gjorde meg betatt av Pantheraen. Jeg kan faktisk løfte min egen rullestol. Hvor rått er ikke det? Kroppen min ble dekket av gåsehud den første gangen jeg løftet dette vidunderet av en rullestol. En ny verden åpnet seg. Pantheraen utgjør en stor forskjell for meg og min hverdag. Men også for de menneskene som skal assistere meg, enten det er venner, familie eller assistenter. Forflyttelse blir mye enklere, og energi spares, når man har funksjonelle hjelpemidler. Jeg lever med en muskelsvak kropp, såkalt myasteni. Det fører også med seg store nerve- og muskel smerter og nedsatt energi.  Jeg fremstår som rene muskelbunten når jeg løfter min egen rullestol inn i bilen. Sannheten er jo at jeg er ribba for alt som heter muskulatur. I alle fall nesten ribba.


    Det var kjærlighet ved første møte.

    Tenk at en rullestol kan skape en så stor frihetsfølelse og den fantastiske følelsen av å mestre hverdagen? Jeg ser frem til uttalelige turer med min nye venn og jeg håper at dere som leser bloggen vil følge med på vår reise.

    Ine

    Heels and Wheels
  • Ine Vedeld

    Bloggen er skrevet fra et rullende og gående perspektiv. Med på laget har jeg min lille hund, Cliff. Sammen ønsker vi å inspirere og motivere. Målet vårt er å opplyse om "annerledesheter", helse og politikk innen helse/omsorg. Les mer om min historie i menyen - "om meg".
    Ine


    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta